Repertoar/Repertoire

HOW TO BE ALONE (2013)

how to be alone

«Tell me something I dont know»   Selena Gomez

Hva kan man lære et barn om ungdomstiden på forhånd? Kanskje først og fremst at det må følge sine egne instinkter, bruke sin egen fornuft og trekke sine egne konklusjoner.

Gjennom historien har det blitt skrevet utallige verk om denne perioden i livet; om å ”bruke vingene men ikke glemme røttene”. Med velment etterpåklokskap ønsker man å opplyse barna og forberede dem på det som kommer.

Problemet er bare at veien blir til mens man går –og det siste man gjør er å høre på råd.

Danseforestillingen ”How to be alone” tar utgangspunkt i hvordan barn i denne perioden beveger seg mellom det trygge og avgrunnen, mellom tilhørighet og selvstendighet.

Det er nå de skal lære å være alene; uansett hvor mange andre de omgir seg med.

Forestillingen er støttet av SPENN, Norsk kulturråd og FFUK.

What can you teach a child about adolescence? Perhaps first and foremost that they must follow their own instincts, use their own judgment and draw their own conclusions.

Throughout history countless works have been written about this period in a child’s life, e.g. to » … use your wings but not forget your roots.» With well-meaning hindsight one wishes to educate the child and prepare him or her for what is coming. The problem is that the last thing one wants to do is to listen to advice given by those twice your age; learning by doing is the only possible way.

The dance performance «How to be alone» is based on how children in this period move between that which is secure, and the abyss; between belonging and independence.

Now is the time when one should learn how to be alone, no matter how many others you surround yourself with.

Medvirkende/contributors:

Koreograf/choregraphy: Hege Haagenrud

Dans/dancers: Marta-Luiza Jankowska, Cassandra Loo og Ingrid Haakstad

Scenografi/setdesign: Signe Becker/Gunhild Mathea Olaussen

Komponist/composer: Rebekka Karijord

Lyddesign/sound design: Erik Hedin

Lysdesigner/light design: Norunn Standal

Kostyme/costume: Hege Haagenrud/Signe Becker

Foto/photo: Siren Lauvdal

Link til anmeldelse: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=4489

JURYEN/THE JURY (2012)

cropped-plakat-juryen2.jpg

JURYEN åpner med en mystisk scene; to dansere danser samtidsdans til vakker musikk  med projisert natur som bakteppe.

Med ett høres hvisking, først fra ett barn, etter hvert kommer flere stemmer til: ”Hva er det de gjør? Hvorfor gjør de det? Jeg skjønner ingenting!”  Plutselig kommer ett barn tilsyne på projeksjonsduken i bakgrunnen, så ett til og ett til.

Barna stanser forestillingen.

De kommer frem til at ettersom de er barn, og dette er en barneforestilling, burde de få lov til å være med å lage forestillingen.

Om de lykkes vil vi ikke røpe på forhånd, men gruppen står overfor mange utfordringer- hvordan skal de bli enige-  vil de lykkes med å lage den optimale barneforestillingen?

Målgruppe: 6-10 år

Medvirkende:

Koreografi/regi: Hege Haagenrud

Dans: Maria Freyvoll og Marie Male Kalstø

Dramaturg: Mads Sjøgård Pettersen

Komponist: Rebekka Karijord

Lyddesign: Erik Hedin

Video: Vibeke Heide/Hege Haagenrud

Scenograf: Hege Haagenrud

Foto: Siren Lauvdal

Forestillingen formidles gjennom Scenekunstbruket: http://www.scenekunstbruket.no/sck/?lang=nor&sam=&tar=&gen=&cri=juryen&act=skbprod&prid=11&aid=253

DE GRENSELØSE/THE INFINITE (2012)

de grenseløse foto

Vi befinner oss på en institusjon, hvor en ung jente har isolert seg fra omverdenen. Hun ser seg selv som et offer for ytre omstendigheter, og er diagnostisert med det meste av psykiske lidelser typisk for hennes tid.

Selve handlingen i stykket er et produkt av hennes fantasi og tvangstanker. Vi ser verden gjennom hennes øyne, vi ser de feil hun ser ved seg selv; vi ser underbevisstheten hennes.
Hun er grenseløs, og klarer ikke å skjerme seg mot inntrykk og påvirkning utenfra.

Musikken er komponert av Rebekka Karijord, med sang og voiceover av 17 år gamle Amalie Stokke Karijord.
Tekstene som brukes til voiceover er hentet fra blogger skrevet av ungdom som skader seg selv eller på andre måter driver rovdrift på sin egen kropp. Med video som et bærende element i forestillingen kan vi få et dypere innblikk i hennes underbevissthet og drømmer.

Finn Skårderud skriver i boka “Uro” om det grenseløse mennesket, om hvordan noen på søken etter grenser går til ekstreme tiltak: “De trekker seg tilbake, lukker seg til, forminsker seg, beruser seg eller søker glemselen. Symptomene er i seg selv avgrensende- i forhold til de andre, til morgendagen, til kravene og forventningene. I møtet med den anorektiske som blir mindre og mindre, tenker jeg at hun eller han strever etter å finne det minimale selvet som er lite og oversiktlig nok til å ha kontroll over. Det er eksistensiell slanking.”

I denne danseforestillingen gis jenta som sliter med å etablere en stabil identitet en metaforisk form. Samtidig har forestillingen et poetisk uttrykk gjennom film, musikk og sang. Musikk, lyd, bevegelse og bilde danner sammen en fortelling som rommer sterke stemninger åpen for fortolkning.

Medvirkende:

Koreografi: Hege Haagenrud, dans: Kari Skotnes Vikjord, dramaturg: Mads Sjøgård, videodesign: Vibeke Heide, scenografi: Signe Becker, komponist: Rebekka Karijord, lyddesign: Erik Hedin, tekst voiceover/sang: Amalie Karijord Stokke,            tekst/voiceover: Finn Skårderud, foto: Siren Lauvdal

Målgruppe: 8. klasse tom vgs.

Forestillingen formidles gjennom Scenekunstbruket: http://www.scenekunstbruket.no/sck/?lang=nor&sam=&tar=&gen=&cri=de%20grensel%F8se&act=skbprod&prid=9&aid=253

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s